Nysgjerrigheten min på mennesker har vært en drivkraft i meg så lenge jeg kan huske. Det har vært en rød tråd i mine valg innen utdanning og karriere, så vel som mine aktiviteter på fritiden. Lenge var nysgjerrigheten overveiende utadrettet, med en særlig interesse for kulturforståelse og inkludering. Etter hvert har livet åpnet mer og mer opp for det som foregår på innsida av oss mennesker. Det var særlig i mitt forrige yrke som jobbkonsulent at jeg begynte å få en bevissthet rundt hva det vil si å "møte seg selv" i andre. Her bisto jeg mennesker i svært krevende livssituasjoner til å vurdere og prøve å komme i jobb eller utdanning. Arbeidet handlet mye om å identifisere og tydeliggjøre ressursene hos de jeg støttet, som av ulike grunner slet med å uttrykke eller tro på dem selv. Det var en utrolig givende, lærerik og krevende jobb, som åpnet meg for ønsket om å forstå mer av den menneskelige psyke og å kunne tilby støtte til andre uten selv å bli utbrent. Erfaringene fra denne jobben ble katalysatoren for å oppsøke terapi for første gang.​ Jeg begynte med andre ord å bli nysgjerrig på meg selv, og selvrefleksjonen økte ytterligere da prosessen med å bli Mamma ble satt i gang.

 

Også var det først da jeg faktisk ble Mamma, i 2021, at det kjentes som jeg ikke hadde noe valg lengre - jeg måtte rette blikket innover. Det var som om lokket på alle følelsene jeg til da hadde klart å holde i sjakk ble løftet av. Også hadde jeg dette vakre, uskyldige lille mennesket i armene mine som jeg skulle ta vare på. ​De første fem månedene mine som Mamma var mye preget av en følelse av at noe sto i veien for kontakten mellom meg og barnet mitt, men jeg klarte ikke sette fingeren på hva det var. Jeg gjorde jo alt "etter boka" og alt virket normalt etter kildene og fagpersonene jeg oppsøkte. Da jeg ramlet over Aware Parenting (AwP) var det mange brikker som falt på plass for meg. Endelig var det noe og noen som satte ord på det jeg følte i møte med barnet mitt, og beskrev dette komplekse samspillet. Som tilbød en måte å forstå babyer- og barns kommunikasjon på som resonnerte sterkt med min intuisjon. Som virkelig anerkjente og forklarte hvordan ens egen bagasje vekkes til live gjennom foreldreskapet. Og sist men ikke minst - som viste vei for hvordan man parallelt kan forstå og møte sine "indre" og "ytre" barn med respekt, kjærlige grenser og tilstedeværelse.​​

 

Aldri før oppdagelsen og integreringen av AwP hadde jeg ant at moderskapet skulle bli den største læringsarenaen og kilden til heling i mitt liv. Ei heller at mine barn skulle bli mine største læremestre og veivisere på denne reisen. Førstefødte viste meg veien til AwP, og andrefødte, som kom i 2024, viste meg videre vei til Identitetsorientert Psykotraume Teori- og terapi (IoPT). Nå jobber jeg parallelt med utdanning og sertifisering innenfor disse retningene, som foreldreveileder og terapeut. Jeg har vært mange runder "på djupet" de siste fem årene, som hadde vært helt umulig uten en enestående terapeut og et knippe uunnværlige støttespillere. Og nå er jeg endelig på et sted hvor jeg kan dele bredere om meg med det jeg har lært så langt, og støtte andre på deres livsreise. Jeg opplever at nysgjerrigheten min på mennesker nå kommer fra et helere sted i meg. Vissheten om at vi alle sitter med svarene om hvem vi er og hva vi trenger har blitt til kroppsliggjort kunnskap. Det samme har vissheten om at vi trenger MASSE støtte i prosessen med å finne ut av dette og integrere det i egne liv. Og denne integreringen tror jeg er den største gaven man kan gi, ikke bare til seg selv og sine barn, men til syvende og sist også til det store Verdenssamfunnet.​​​​